Har du lyst til å delta på faglig studietur til Madrid og Valencia i høst? Tema for studieturen er fascismen i Spania og dens ofre, fagbevegelsens kamp for demokrati og sporene av 40 års fascisme i dagens Spania. Årets studiereise går av stabelen 20. til 26. september, og arrangeres av en gruppe tillitsvalgte som er opptatt av å studere fagbevegelsens erfaringer med Franco-fascismen i Spania.
En studietur utenom det vanlige
Dette er en studietur langt utenfor den alminnelige turistløypa og vil gi deltakerne mulighet for innblikk og kunnskap om sider i det spanske samfunnet som vi sjelden hører om i norske media. Det har vært gjennomført lignende studieturer siden 2013, med deltakelse fra en rekke fagforeninger og også EL & IT Forbundet sentralt. Tilbakemeldingene fra deltakerne på program og opplegg har vært positive.
Bakteppe
Det er 80 år siden Europa ble frigjort fra fascismen, og nå vokser ultrahøyre- og nyfascistiske grupper på nytt. Er dette viktig norsk fagbevegelse, kan fascismen igjen bli en reell politisk trussel i Norge? Kanskje ikke umiddelbart, men Anders Behring Breivik, mannen som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, var (og er) fascist. Og han har meningsfeller og støttespillere. I tillegg har den politiske høyresida styrket seg i Norge. FrPs framgang betyr også økt støtte til partiets viktigste politiske saker, i tillegg til å være en servil tjener for den økonomiske eliten, er lov og orden, demonisering av innvandrere og angrep på fagbevegelsen.
Spania og fascismen
De fascistiske regimene i Europa, med Tyskland og Italia i spissen, ble beseiret militært våren 1945. Men i Spania fikk Francos fascistregjering fortsette å undertrykke, fengsle, torturere og henrette sine politiske motstandere. Franco-regimet, som hadde beseiret venstresida og flertallet i befolkningen under borgerkrigen (1936-1939), takket være støtten fra de fascistiske regjeringene i Tyskland, Italia og Portugal, fikk fortsette helt til Francos død i 1975, og det tok et par år til før det kunne holdes frie valg i lande
I det fascistisk Spania var fagbevegelsen, politiske partier og andre demokratiske organisasjoner forbudt, og streiker og demonstrasjoner ble brutalt undertrykt. Regimet var ansvarlig for massedrap, mer enn 150 000 av ofrene ble myrdet og kastet i umerkede massegraver. Nærmere en million var innom konsentrasjonsleirene som ble etablert for de som kjempet for demokratiet, og fengsling, tortur og drap av politiske motstandere fortsatte helt fram til regimets undergang. Og landet sliter fortsatt med arven etter Franco; korrupsjon, betydelig oppslutning om ultrahøyre og rundt 100 000 ofre for er fortsatt begravd i anonyme massegraver, mens gater og plasser fortsatt bærer navnet til drapsmennene.
Spansk antifascisme
Men Spania har også en fagbevegelse som vokste fram i kamp mot det fascistiske diktaturet. Landet regjeres av en venstrekoalisjon som har gjennomført viktige reformer, og de har tradisjonelt hatt en sterk venstreside. I tillegg har det vokst fram en bevegelse som kjemper for å styrke det historiske minnet om fascismens forbrytelser, for å hjelpe familier som leter etter ofre for fascismens forbrytelser og for å fjerne sporene etter fascismen. Spania har også en betydelig gruppe intellektuelle, historikere og andre profesjoner, som forsker og offentliggjør materiale om fascismen i landet. I løpet av studiereisa vil vi møte representanter for disse gruppene. Vi starter i Madrid 20. september og avslutter i Valencia 26. september. Vi skal innom spansk historie, borgerkrigen og Franco-fascismen, overgangen til demokrati og arven etter Franco. Dere får møte sentrale representanter for fagbevegelsen, representanter for Det Historiske Minnet (Memoria Historica) og kjente historikere og forfattere som har dette som tema.
ARVEN ETTER FRANCO 