Dagbok fra studietur

Gruppa foran monumentet over de 5 advokatene som ble drept i Atocha gata 24. januar, under overgangen til demokratiet. Advokatene jobbet for CCOO og var tilsluttet PCE.

Skrevet av Tone Sutterud, journalist og oversetter.

Søndag morgen åpner Henning Solhaug med en informativ gjennomgang av Spanias historie, om revolusjon, fascisme og folkelig motstand. Han forteller om den andre republikken, etablert i 1931, kuppforsøket i 1936 og den blodige krigen som general Francisco Franco erklærte seg som vinner av i 1939. Henning trekker trådene frem til i dag og viser hvordan denne første krigen mot fascismen har formet Europa og er en kamp som fortsetter den dag i dag.

Journalisten Carlos Hernandez de Miguel, forfatteren av boken «Los Campos de Concentracion de Franco», forteller om de 300 konsentrasjonsleirene som eksisterte i Spania fra 1936 til 1947, og de påfølgende arbeidsleirene som fantes frem til 1975. Han mener at 99% av spanjoler fremdeles er skeptiske til at leirene fantes, til tross for at det er dokumentert at minst 7000 ble sultet, torturert eller arbeidet til døde, og det egentlige antallet er mye høyere. Han begynte dette arbeidet etter å ha oppdaget at hans egen onkel hadde sittet i Mauthausen, og han skjønte hvor lite han visste om både sin egen og nasjonens historie, og begynte å etterforske den.

På ettermiddagen får vi foredrag av Aku og Ainhoa, som har gitt ut Nordahl Griegs bok Spansk sommer på norsk og spansk i samme bok. Ainhoa forteller om Nordahl Griegs deltakelse i de internasjonale brigadene og tilstedeværelse på kongressen for anti-fascistiske forfattere i Valencia i 1937. Aku forteller så om fotografen Walter Reuter, som rømte fra Nazi-Tyskland og ble den spanske republikkens offisielle fotograf. Hans levende bilder fra frontlinjen, av livsgleden og kampmotet til unge soldater, kvinner og barn i ruinene, er rørende og nære. Vi ser også bilder av Nordahl Grieg med andre skribenter og fotografer i Valencia, bl.a. Lise Lindbæk og Gerda Taro på kongressen, som trekker linjene mellom alt.

Mandag drar vi på undervisningssenteret til CCOO der vi får en gjennomgang av den politiske situasjonen i landet nå, og om den faglige kampen som presset fascist-regimet til å akseptere demokratiske reformer. Interessant å høre hvordan fagbevegelsen nå greier å få gjennom visse reformer under den sosialistiske regjeringen, til tross for motstand fra PP og Vox.

Cristina er oldebarnet til en kvinne som ble skutt av fascistene og lagt i en umerket grav sammen med sin sønn. Cristinas mormor har brukt hele livet på å prøve å finne levningene, og det var så stille i rommet at man kunne hørt en knappenål falle da hun viste de rørende bildene av utgravningen, og mormorens glede (tross alt) da hun endelig hadde funnet sin mor og bror og kunne stede dem til hvile i en ordentlig grav.

Besøket på kirkegården Almudena var også en sterk opplevelse, her så vi gravene til La Pasionaria, broren til Federico Garcia Lorca, general Enrique Lister og Timeoteo. Hans utgravning var sponset fullt og helt av forbundet, og Henning var til stede ved begravelsen til datteren, som også hadde brukt hele livet på å lete etter sin far og nå er stedt til hvile ved hans side. Vi besøkte også stedet hvor 4000 republikanere ble skutt, og en minnemur er satt opp, samt minnesmerket over de 13 Rosas. En utrolig rørende dag da noen tårer ble felt over alle grusomhetene fascismen har utført, som gjør at kampen mot den er viktigere enn noensinne.

Gruppa på besøk i Moncloa, hvor den spanske regjeringen holder til.

Reklame

En kommentar om “Dagbok fra studietur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s