Dagbok fra studietur

Gruppa foran monumentet over de 5 advokatene som ble drept i Atocha gata 24. januar, under overgangen til demokratiet. Advokatene jobbet for CCOO og var tilsluttet PCE.

Skrevet av Tone Sutterud, journalist og oversetter.

Søndag morgen åpner Henning Solhaug med en informativ gjennomgang av Spanias historie, om revolusjon, fascisme og folkelig motstand. Han forteller om den andre republikken, etablert i 1931, kuppforsøket i 1936 og den blodige krigen som general Francisco Franco erklærte seg som vinner av i 1939. Henning trekker trådene frem til i dag og viser hvordan denne første krigen mot fascismen har formet Europa og er en kamp som fortsetter den dag i dag.

Les videre

Eit hemmeleg liv

Siden store deler av Norge er nedstengt og henvist til hjemmekontor, med unntak av alle de som må dra på jobb for at samfunnet skal fungere, tenkte vi å anbefale dere en bok til jul, eller før jul. En bok som tar dere med tilbake til Spania og kampen mot fascismen.

Les videre

Studietur til Spania

På studieturen lærer deltakerne om hva som skjedde under borgerkrigen og arven etter det fascistiske diktaturet som gikk i oppløsning ved Francos død i 1975.

Vi ønsker å gi deltakerne et innblikk i følgene av det fascistiske opprøret, maktovertakelsen og 40 års fascisme i Spania. Det er viktig kunnskap i en tid hvor ultrahøyre og fascister er i framvekst i Europa og andre steder i verden.

HISTORISK BAKTEPPE 
Representanter for diktaturet og de som kjempet for demokrati ble enige om å legge fascismen bak seg og se framover. Det sikret en tilnærmet fredelig overgang til demokratiet, men glemte ofrene for fascismen, de 200 000 som ble drept av fascistene, de som måtte flykte og de som ble fengslet, torturert og forfulgt. Mange ønsker at det blir tatt et oppgjør med diktaturets ugjerninger, mens de som støttet eller skodde seg på diktaturet ikke ønsker det.

TEMA FOR TUREN 
Vi skal møte spansk fagbevegelse og forskere og frivillige som er engasjert i arbeidet for å ta tilbake det historiske minnet og hedre ofrene for fascismen. Turen går til Madrid, hvor vi skal ha møter med fagbevegelsen, representanter for frivillige organisasjoner (NGO-er) og historikere. Det er også lagt inn en dagstur til Guadalajara for å studere arbeidet med åpning av massegraver hvor francos ofre ble begravd. Åpningen av gravene blir utført av eksperter fra organisasjonen La Asociación para la Memoría Histórica (ARMH) som jobber for at Spania i dag ikke skal glemme det som skjedde og at familiene til ofrene skal få vite hva som skjedde med sine kjære.

Les videre

Virgilio Fernández, brigadist som kjempet for den spanske republikken, dør 100 år gammel

 

Fernández, brigadisten i den internasjonale brigaden under den spanske borgerkrigen, døde 100 år gammel i Mexico. Han kjempet mot fascismen og for den andre republikken i Spania. I 1936 var han medlem i kommunistenes ungdomsorganisasjon og vervet seg frivillig til å sloss i fronten mot Francos styrker.   

«Jeg var medlem i kommunistenes ungdomsgruppe siden jeg var 14 år. Når borgerkrigen brøt ut ba partiet oss om hjelp og jeg meldte meg uten å tenke over det. Jeg var nødt til å bistå med å vinne krigen, å forsvare landet mitt mot fascismen.» Fortalte Fernández til avisen Público under hans siste besøk i Spania i 2017. 

Virgilio Fernández deltok i de internasjonale brigadene under den spanske borgerkrigen. Foto Virgilios famile.

Les hele saken (på spansk) her

«De begravde ikke kropper, de begravde frø»

Det er barnebarna til ofrene for den spanske fascismen under Franco som fører kampen videre for at de ikke skal bli glemt.

image-3_444818.jpg

 

LEON, SPANIA: Ana Cristina Rodriguez er en av mange frivillige i den spanske organisasjonen AMRH, som er en spansk organisasjon som siden 2000 har lett etter forsvunne ofre for fascismen. Så langt er gravene til rundt 1.500 funnet.

– Cristina er et godt eksempel på våre frivillige og at historien om fascismens overgrep ikke blir glemt. Det finnes håp. Christina og mange unge mennesker i dette landet viser at det er sant det som ble sagt. Fascistene begravde oss, men glemte at vi er frø, sier Marco Gonzales, selv barnebarn av ett av ofrene for Franco-regimet.

På en kirkegård i den nordspanske byen Leon forteller Cristina historien bak det store minnesmerket som ble reist i 2010 til minne om de over 2.000 menneskene som ble lagt i massegraver på kirkegården i perioden 1936 til 1939, da Francos opprørsstyrker terroriserte byen. Mange av de som døde og ble begravd her ble mishandlet og torturert i konsentrasjonsleire. En av disse leirene, «San Marcos», ligger bare noen få hundre meters gange fra Leon sentrum.

Studietur

Tilhørere er norske tillitsvalgte på studietur for å lære mer om denne delen av den spanske historien.

– Mellom 1945 og 50 kjempet nye geriljasoldater i Leons åser for demokratiet. Mange dro i eksil, kom aldri tilbake, mange døde mens de forsvarte sine idealer, forklarer Cristina.

Artikkelen er skrevet av Knut Viggen og står på trykk i Nettverk, FriFagbevegelse.
Les videre her
Knut Viggen (tekst og foto)
knut.viggen@lomedia.no