«De begravde ikke kropper, de begravde frø»

Det er barnebarna til ofrene for den spanske fascismen under Franco som fører kampen videre for at de ikke skal bli glemt.

image-3_444818.jpg

 

LEON, SPANIA: Ana Cristina Rodriguez er en av mange frivillige i den spanske organisasjonen AMRH, som er en spansk organisasjon som siden 2000 har lett etter forsvunne ofre for fascismen. Så langt er gravene til rundt 1.500 funnet.

– Cristina er et godt eksempel på våre frivillige og at historien om fascismens overgrep ikke blir glemt. Det finnes håp. Christina og mange unge mennesker i dette landet viser at det er sant det som ble sagt. Fascistene begravde oss, men glemte at vi er frø, sier Marco Gonzales, selv barnebarn av ett av ofrene for Franco-regimet.

På en kirkegård i den nordspanske byen Leon forteller Cristina historien bak det store minnesmerket som ble reist i 2010 til minne om de over 2.000 menneskene som ble lagt i massegraver på kirkegården i perioden 1936 til 1939, da Francos opprørsstyrker terroriserte byen. Mange av de som døde og ble begravd her ble mishandlet og torturert i konsentrasjonsleire. En av disse leirene, «San Marcos», ligger bare noen få hundre meters gange fra Leon sentrum.

Studietur

Tilhørere er norske tillitsvalgte på studietur for å lære mer om denne delen av den spanske historien.

– Mellom 1945 og 50 kjempet nye geriljasoldater i Leons åser for demokratiet. Mange dro i eksil, kom aldri tilbake, mange døde mens de forsvarte sine idealer, forklarer Cristina.

Artikkelen er skrevet av Knut Viggen og står på trykk i Nettverk, FriFagbevegelse.
Les videre her
Knut Viggen (tekst og foto)
knut.viggen@lomedia.no

STUDIETUR TIL SPANIA: ARVEN ETTER FRANCO

Bli kjent med dagens Spania, sporene etter fascismen og kampen om det historiske minnet i møter representanter for spansk fagbevegelse, politikere forskere og aktivister. Vi ønsker tillitsvalgte og andre interesserte velkommen til å melde seg på studietur til Spania 30. mai til 5. juni 2019.

I førti år var Spania styrt av Franco-fascismen, helt fram til 1977, lenge etter Hitler og Mussolini var overvunnet. Borgerkrigen (1936-39) og det påfølgende fascistiske diktaturet fikk brutale konsekvenser for fagbevegelsen, venstresida og andre som forsvarte den demokratisk valgte regjeringen og republikken.

Mer enn 40 år etter «la transicion», overgangen til demokrati, er det fortsatt spor etter diktaturet. Franco og hans medløpere er hedret med gravplasser i kirker og monumenter, og fortsatt ligger mer enn 100 000 av fascismens ofre i umerkede massegraver spredt over hele Spania. Ved lokalvalgene i Andalucía i desember i fjor, fikk et høyre-ekstremistiske parti som er stolt over å bli kalt Francos etterfølgere 10 prosent oppslutning.

Etter overgangen ble landet styrt av nyliberalistisk økonomisk politikk, privatiseringer og deregulering av arbeidsmarkedet, med konkurser og massearbeidsløshet som følge. Etter finanskrisa har problemene knyttet til arbeidsløshet, angrep på faglige rettigheter og svekket velferd forverret seg.

arven

Les videre

SPANIA OG ARVEN ETTER FRANCO

Massearbeidsløshet, velferdskutt og angrep på demokratiske rettigheter preger dagens Spania. Hvordan påvirker 40 års fasciststyre dagens samfunn og hvilken rolle spiller de sosiale bevegelsene og fagbevegelsen i dagens Spania?

Vi inviterer et sammensatt panel bestående av Emilio Silva leder av Foreningen for gjenopprettelse av det historiske minnet, Pablo Sanchez Leon en anerkjent spansk historikker og Begoña del Castillo Perez fra en av Spanias største faglige arbeidstakerorganisasjoner Comisiones Obreras.

Møtet går på Spansk og Norsk.

Tid: Lørdag 13. oktober klokka 16.00
Sted: Jakobkirka i Oslo
Billetter: Globaliseringskonferansen 2018 Billetter

Innledere:

  • Pablo Sanchez Leon, professor i historie
  • Emilio Silva, leder av Foreningen for gjenopprettelse av det historiske minnet
  • Begoña del Castillo Perez, Europa-koordinator ved CCOOs internasjonale kontor

armh-_botas

Les videre