Invitasjon faglig studietur 2025

Har du lyst til å delta på faglig studietur til Madrid og Valencia i høst? Tema for studieturen er fascismen i Spania og dens ofre, fagbevegelsens kamp for demokrati og sporene av 40 års fascisme i dagens Spania. Årets studiereise går av stabelen 20. til 26. september, og arrangeres av en gruppe tillitsvalgte som er opptatt av å studere fagbevegelsens erfaringer med Franco-fascismen i Spania.

En studietur utenom det vanlige
Dette er en studietur langt utenfor den alminnelige turistløypa og vil gi deltakerne mulighet for innblikk og kunnskap om sider i det spanske samfunnet som vi sjelden hører om i norske media. Det har vært gjennomført lignende studieturer siden 2013, med deltakelse fra en rekke fagforeninger og også EL & IT Forbundet sentralt. Tilbakemeldingene fra deltakerne på program og opplegg har vært positive.

Bakteppe
Det er 80 år siden Europa ble frigjort fra fascismen, og nå vokser ultrahøyre- og nyfascistiske grupper på nytt. Er dette viktig norsk fagbevegelse, kan fascismen igjen bli en reell politisk trussel i Norge? Kanskje ikke umiddelbart, men Anders Behring Breivik, mannen som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, var (og er) fascist. Og han har meningsfeller og støttespillere. I tillegg har den politiske høyresida styrket seg i Norge. FrPs framgang betyr også økt støtte til partiets viktigste politiske saker, i tillegg til å være en servil tjener for den økonomiske eliten, er lov og orden, demonisering av innvandrere og angrep på fagbevegelsen.

Spania og fascismen
De fascistiske regimene i Europa, med Tyskland og Italia i spissen, ble beseiret militært våren 1945. Men i Spania fikk Francos fascistregjering fortsette å undertrykke, fengsle, torturere og henrette sine politiske motstandere. Franco-regimet, som hadde beseiret venstresida og flertallet i befolkningen under borgerkrigen (1936-1939), takket være støtten fra de fascistiske regjeringene i Tyskland, Italia og Portugal, fikk fortsette helt til Francos død i 1975, og det tok et par år til før det kunne holdes frie valg i lande

I det fascistisk Spania var fagbevegelsen, politiske partier og andre demokratiske organisasjoner forbudt, og streiker og demonstrasjoner ble brutalt undertrykt.  Regimet var ansvarlig for massedrap, mer enn 150 000 av ofrene ble myrdet og kastet i umerkede massegraver. Nærmere en million var innom konsentrasjonsleirene som ble etablert for de som kjempet for demokratiet, og fengsling, tortur og drap av politiske motstandere fortsatte helt fram til regimets undergang. Og landet sliter fortsatt med arven etter Franco; korrupsjon, betydelig oppslutning om ultrahøyre og rundt 100 000 ofre for er fortsatt begravd i anonyme massegraver, mens gater og plasser fortsatt bærer navnet til drapsmennene.

Spansk antifascisme
Men Spania har også en fagbevegelse som vokste fram i kamp mot det fascistiske diktaturet. Landet regjeres av en venstrekoalisjon som har gjennomført viktige reformer, og de har tradisjonelt hatt en sterk venstreside. I tillegg har det vokst fram en bevegelse som kjemper for å styrke det historiske minnet om fascismens forbrytelser, for å hjelpe familier som leter etter ofre for fascismens forbrytelser og for å fjerne sporene etter fascismen. Spania har også en betydelig gruppe intellektuelle, historikere og andre profesjoner, som forsker og offentliggjør materiale om fascismen i landet. I løpet av studiereisa vil vi møte representanter for disse gruppene. Vi starter i Madrid 20. september og avslutter i Valencia 26. september. Vi skal innom spansk historie, borgerkrigen og Franco-fascismen, overgangen til demokrati og arven etter Franco. Dere får møte sentrale representanter for fagbevegelsen, representanter for Det Historiske Minnet (Memoria Historica) og kjente historikere og forfattere som har dette som tema.

Les videre

Dagbok fra studietur

Gruppa foran monumentet over de 5 advokatene som ble drept i Atocha gata 24. januar, under overgangen til demokratiet. Advokatene jobbet for CCOO og var tilsluttet PCE.

Skrevet av Tone Sutterud, journalist og oversetter.

Søndag morgen åpner Henning Solhaug med en informativ gjennomgang av Spanias historie, om revolusjon, fascisme og folkelig motstand. Han forteller om den andre republikken, etablert i 1931, kuppforsøket i 1936 og den blodige krigen som general Francisco Franco erklærte seg som vinner av i 1939. Henning trekker trådene frem til i dag og viser hvordan denne første krigen mot fascismen har formet Europa og er en kamp som fortsetter den dag i dag.

Les videre

Studietur til Spania

På studieturen lærer deltakerne om hva som skjedde under borgerkrigen og arven etter det fascistiske diktaturet som gikk i oppløsning ved Francos død i 1975.

Vi ønsker å gi deltakerne et innblikk i følgene av det fascistiske opprøret, maktovertakelsen og 40 års fascisme i Spania. Det er viktig kunnskap i en tid hvor ultrahøyre og fascister er i framvekst i Europa og andre steder i verden.

HISTORISK BAKTEPPE 
Representanter for diktaturet og de som kjempet for demokrati ble enige om å legge fascismen bak seg og se framover. Det sikret en tilnærmet fredelig overgang til demokratiet, men glemte ofrene for fascismen, de 200 000 som ble drept av fascistene, de som måtte flykte og de som ble fengslet, torturert og forfulgt. Mange ønsker at det blir tatt et oppgjør med diktaturets ugjerninger, mens de som støttet eller skodde seg på diktaturet ikke ønsker det.

TEMA FOR TUREN 
Vi skal møte spansk fagbevegelse og forskere og frivillige som er engasjert i arbeidet for å ta tilbake det historiske minnet og hedre ofrene for fascismen. Turen går til Madrid, hvor vi skal ha møter med fagbevegelsen, representanter for frivillige organisasjoner (NGO-er) og historikere. Det er også lagt inn en dagstur til Guadalajara for å studere arbeidet med åpning av massegraver hvor francos ofre ble begravd. Åpningen av gravene blir utført av eksperter fra organisasjonen La Asociación para la Memoría Histórica (ARMH) som jobber for at Spania i dag ikke skal glemme det som skjedde og at familiene til ofrene skal få vite hva som skjedde med sine kjære.

Les videre

Virgilio Fernández, brigadist som kjempet for den spanske republikken, dør 100 år gammel

 

Fernández, brigadisten i den internasjonale brigaden under den spanske borgerkrigen, døde 100 år gammel i Mexico. Han kjempet mot fascismen og for den andre republikken i Spania. I 1936 var han medlem i kommunistenes ungdomsorganisasjon og vervet seg frivillig til å sloss i fronten mot Francos styrker.   

«Jeg var medlem i kommunistenes ungdomsgruppe siden jeg var 14 år. Når borgerkrigen brøt ut ba partiet oss om hjelp og jeg meldte meg uten å tenke over det. Jeg var nødt til å bistå med å vinne krigen, å forsvare landet mitt mot fascismen.» Fortalte Fernández til avisen Público under hans siste besøk i Spania i 2017. 

Virgilio Fernández deltok i de internasjonale brigadene under den spanske borgerkrigen. Foto Virgilios famile.

Les hele saken (på spansk) her

«De begravde ikke kropper, de begravde frø»

Det er barnebarna til ofrene for den spanske fascismen under Franco som fører kampen videre for at de ikke skal bli glemt.

image-3_444818.jpg

 

LEON, SPANIA: Ana Cristina Rodriguez er en av mange frivillige i den spanske organisasjonen AMRH, som er en spansk organisasjon som siden 2000 har lett etter forsvunne ofre for fascismen. Så langt er gravene til rundt 1.500 funnet.

– Cristina er et godt eksempel på våre frivillige og at historien om fascismens overgrep ikke blir glemt. Det finnes håp. Christina og mange unge mennesker i dette landet viser at det er sant det som ble sagt. Fascistene begravde oss, men glemte at vi er frø, sier Marco Gonzales, selv barnebarn av ett av ofrene for Franco-regimet.

På en kirkegård i den nordspanske byen Leon forteller Cristina historien bak det store minnesmerket som ble reist i 2010 til minne om de over 2.000 menneskene som ble lagt i massegraver på kirkegården i perioden 1936 til 1939, da Francos opprørsstyrker terroriserte byen. Mange av de som døde og ble begravd her ble mishandlet og torturert i konsentrasjonsleire. En av disse leirene, «San Marcos», ligger bare noen få hundre meters gange fra Leon sentrum.

Studietur

Tilhørere er norske tillitsvalgte på studietur for å lære mer om denne delen av den spanske historien.

– Mellom 1945 og 50 kjempet nye geriljasoldater i Leons åser for demokratiet. Mange dro i eksil, kom aldri tilbake, mange døde mens de forsvarte sine idealer, forklarer Cristina.

Artikkelen er skrevet av Knut Viggen og står på trykk i Nettverk, FriFagbevegelse.
Les videre her
Knut Viggen (tekst og foto)
knut.viggen@lomedia.no